+-

Hvordan har vi det i dag? Er vi på jobb? Sitter vi godt? Har vi en avslappet og god følelse i kroppen? Tenker vi på ting som vi gruer oss til? Føler vi stress? Flott….vi er avslappet, vi er stille i sinnet, vi er i nuet, vi føler fred, vi føler kjœrlighet, vi er……..jeg er.

Hva betyr det å vœre menneske? Hva er vår oppgave på denne "planeten"? Er det noen oppgave? Jeg er veldig glad i å spille golf og elsker å se ballen fly gjennom lufta. Golf er for meg som en reise i meg selv. Jeg vet at det eneste som finnes er kjœrlighet, men illusjonen av at det finnes frykt ligger dypt. Tankene løper, frykten får feste og jeg trekkes inn i illusjonen. Det er like fasinerende som det er frustrerende. Jeg smaker oftere på honningen enn på stikkene av biene, men det er denne dansen jeg ønsker å sitte ut. Divisjonen, frykt/kjœrlighet.

Frykt har blitt mer akseptert enn kjœrlighet. Vi kan se på krig og alle uskyldige mennesker som blir slaktet, så går vi å spiser kveldsmaten vår. Her i "USA" viser de gråtende familier av falne amerikanske soldater og det er klart det er tragisk, men hva med familiene i Irak? Vi ser aldri deres side av saken, vi hører aldri deres historie. Vi får servert den vestlige versjonen og svelger unna med enkelhet virker det som. Vi inbilles at det Irakiske folk blir reddet, at de er takknemmelige for hva som blir gjort mot dem. De blir kjørt over av en totalt dominerende overmakt,  uten evne å forsvare seg. Det er ingen "krig mot terror" det er heller ingen seier for demokrati, det er en voldtekt. Vi lever i en verden der milliarder av mennesker lever i fattigdom, allikevel sendes det opp Tomahawk missiler i mengder til 1 million dollar stykk og den totale kostnaden for krigen er nœrmere 100 milliarder dollar. Kristen TV her borte bryter vanlige sendinger for en haste melding om at vi må be for de amerikanske soldater. Men ikke en tanke til Irak.

Vi lukker øynene for hva som skjer rundt oss. Vi sover i vår egne lille verden i frustrasjonen om det blir iPhone til jul eller ikke. Om jakten etter å vœre bedre enn naboen. I tankene  om at det å "se bra ut" er det viktigste i verden. Einstein sa: Bare to ting er uendelig, universet og menneskets dumhet. Og jeg er ikke så sikker på det første.

Vi kan se uendelig mye faenskap i dagens verden. Vi kan se vold 24 timer i døgnet på TV. Vi har blitt vant til det. Vi reagerer ikke lenger når vi ser at noen blir skutt i filler, eller døde barnekropper fra dagens kriger. Telefonene hos TV selskapene er stille. Men hvis det blir vist en pupp eller hvis noen skulle vœre så gale å si knulle på TV, da ringer vi inn! "Dette går ikke an, han sa knulle! "Hva har dere tenkt å gjøre med det, jeg krever en unnskyldning, jeg føler meg krenket!" Jeg kan bli med på at det finnes penere ord til det mest naturlige her i verden, men det er alikevel bare ett ord, eller rettere sagt, en lyd. Hele vår eksistens på denne planeten er avhengig av at vi reproduserer, alikevel skal vi helst ikke snakke om det. Ett eksempel kan vœre oppstyret det ble da Justin Timberlake rev av en liten flik av kjolen til Janet Jackson under Super Bowl for noen år siden. Oops…..den ene puppen falt ut og såpeopraen vår igang. Folk ringte inn i hundretusener, offentlige unnskyldninger ble gjort og halve USA følte seg krenket. Men vi kan gjerne se på at "our boys" går inn i Irak og høvler over det som er i veien. "Vi gjør oppmerksom på at det er sterke scener", sier de på nyhetene. Er det noe på nyhetene om dagen som ikke er sterke scener?

Jeg ønsker ikke at vi skal fokusere på dette, men det er jo faktisk det vi gjør. Det er derfor vi befinner oss i dette rotet. Vi kan sammen sette vennskap og kjœrlighet til medmennesket på timeplanen igjen og dermed bryte trenden. Det krever en innsats, det krever at vi tør å elske. 

Namaste

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg var nettopp ute en tur, vi hadde litt lite vann. Hun som jobbet på bensinstasjonen snakket kun spansk, så jeg fikk pusset opp spansken litt. Kom da til å tenke på en debatt som gikk her i USA for en tid tilbake. Det var om at det spanske språket vokser i samme takt som den latinske veksten i landet. Det er ikke alle amerikanere som er like fornøyd med det. 

Så tenker jeg; hva er en amerikaner? Det er vel en som er født i amerika det vel? Joa, men hva er amerika? Hvis jeg ser på en globus, så kan jeg tydlig lese AMERIKA over en stor del av den. Men hvis jeg ser ned på jorda fra verdensrommet, så ser jeg ingenting. Det er bare masse vann og masse jord. Ingen bokstaver eller grenser. Jeg ser kun vår alles jordklode.

Jeg er jo ikke født i norge. Norge er kun et ord som er blitt etablert for å holde orden på ting. Vi sier vi bor i nord, men hva er nord? Motsatt av sør? Hehehe….. "Vi eier dette landet!" Hvordan kan man eie noe som helst spør jeg meg om? Vi deler vel alt på denne jorda vel? Nope…..Dette er mitt…..du kan få det borte i kroken der. Dette har blitt en virkelighet som vi har fått tredd som en sekk over hodet. "Livet er kort og ikke minst knall tøft, så tenk på deg sjøl skal du komme deg frem her i livet." På ein måda…..

Det fine med alt dette er at det er en illusjon. Selv om det kan føles som en veldig hardt sittende illusjon, så er det likevel det. Hadde vi kunnet se på oss selv fra utsiden, så tror jeg vi hadde ledd av det vi driver med:-) Vi har beveget oss så langt bort i fra oss selv, at vi kjeder vettet av oss i denne verden. Underhold meg så mye som mulig, for faen så kjedelig det var her. Kaldt er det og…. 

Jeg mener at hun på bensinstasjonen er en bra dame og er født inn i denne verden akkurat som alle andre. Dessverre har ikke alle hennes "landsmenn" samme mulighet som henne, å flytte til the US of A. At man ikke skal få bo eller reise til alle deler av denne verden er uforståelig. Hvis folk vil bo i "norge", så må de vel få lov til det? Det er ingen som eier himmelen, ingen som eier stjernene. Ingen eier havet eller landet vi går på. Ørn uten klør viste meg Osho og han sier;"Slett alle landegrenser og det vil ikke lenger finnes noen anledning for krig." Mange vil nok si at det ikke går, men jeg er ikke en av de. 

Namaste 

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En overveldende sannhet. En overveldende kjœrlighet. En følelse av tilhørighet, enhet. Fra separasjon til forening. Du er en refleksjon av meg og jeg av deg. Din fantastiske eksistens gjør min mulig. Vit at jeg elsker deg. 

H 

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Dag" 1 går mot dag 2 her i Chattanooga. Jeg gikk min første runde på -3, det var godt å gå litt under par igjen etter forrige ukes oppspill til grøntkort:-) Spillet føles bra, hadde en drive i vannet og noen få andre til venstre, men ellers fint. Banen har mange firkantede greener, noe jeg ikke har opplevd før. Morsom greie, men savner det mer naturlige som finnes i europa. Lenge siden jeg har satt min fot på en linksbane nå. Kan man få i pose og sekk takk?

H 

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Historien om Egon Johanssen starter på fødeavdelingen på Lørenskog sykehus, den 7. mai 1979. Egon er ett velskapt barn og vokser opp i en trygg og fin tilvœrelse i Drøbak. Her bor han sammen med sin familie i 10 fine år. Da familien bestemmer seg for å flytte til sverige, finner Egon sin store lidenskap…..golf. Han drømmer om å spille på bane, men må nøye seg med å spille på gården det første året. Han klipper gresset etter mønster, kort for fairwayen og enda kortere for greenen. Her koser han seg sammen med sin beste venn Henrik i en deilig sommer, året er blitt 1989.

Etterhvert som årene går og ballene flyr lenger og lenger, finner Egon og Henrik ut at de har lyst til å bli proffe. Drømmen er å spille mot de beste, på de beste arenaene. Egon blir fort veldig ivrig, men han roes ned av Henriks fornuft. Nå kjører vi på Henrik, ingen stopper oss nå; sier Egon. Nei, kanskje ikke. Men kul’n litt a, sier Henrik. Henrik kjenner drivkraften til Egon og blir litt betenkt. Han har ikke de samme tankene og intensjonene som meg, men ok, vi ser hvordan det utvikler seg, tenker Henrik.

De begir seg ut på en felles reise, men med vidt forskjellige mål. Begge synes det er spennende å oppleve de forskjellige kulturene rundt i verden, spise forskjellig mat hver uke, men Egon kjeder seg fort. Han vil spille golf og vinne turneringer, få berømmelse verden over og alt som følger med. Egon har planen klar,"jeg skal bli noe her i verden!" Han begynner å trekke mer og mer i Henrik og dra han inn i sitt nett av ideer. Han er helt avhengig av Henrik for å lykkes med planen sin og det er han knusende klar over. Egon virker som en selvsikker mann utad, men han vet at hans eksistens avhenger av Henriks ignoranse og toleranse for alle hans påfunn. Egon lever derfor i en daglig frykt.

Spillet går opp og ned i mange år. Egon blir mer og mer frustrert. "Hvorfor får jeg det ikke til!" Alt skulle jo gå så greit, planen var klar. Hans sinne og frustrasjon blir ikke mindre av at Henrik minner han på at det er golf vi driver med, ikke mer alvorlig enn det. "Hold kjeft, tenker han for seg selv."

Året blir 2007 og de nœrmer seg slutten av sesongen. Egon er sliten og lei, sesongen har sålangt ikke gått som han hadde planer om. Topp 25 skulle jo gå så lett, bare kruse igjennom. Henrik har vœrt stille i mange år nå, latt Egon få styre skuta. "Vi skal vel samme vei uansett, har Henrik tenkt."

Men jeg har fått tilbake litt av hukommelsen min. Jeg begynner å huske litt etter litt hva dette dreier seg om. Jeg kan skille mellom Egon og Henrik og vite at de bare er to "personligheter", men ikke MEG. Jeg har skrevet denne historien med litt hjelp fra alle parter. Sammen danner vi Henrik og hvor denne reisen vil ende er det ingen som vet, men det er ihvertfall deiligere hjemme nå som Egon har satt seg med en grønn te forran peisen og Henrik leser høyt for han fra siste Donald Pocket:-)

Henrik, Egon og Meg

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hei igjen:-)

Jeg befinner meg na i Ontario, California. Jeg trives veldig godt pa vestkysten. Landskapet flyter litt etter hva jeg er vant med fra norge, med sine fjell og knauser. Det er deilig a hvile oynene pa naturlig skjonnhet, stoppe opp litt i hverdagen og ta inn pulsen fra cosmos og fole samholdet, enheten. Jeg har reist mye i mitt liv og fatt sett mange fantastiske steder. Jeg har hatt mange opplevelser av en overveldende skjonnhet i naturlig form. Den mektigste var i Japan, noen timer utenfor Tokyo. Jeg hadde ikke sovet noe i lopet av den forste natten, var dognvill etter en lang tur. Jeg bestemte meg for a ta 0500 bussen til banen. Sola sto opp i lopet av buss turen og jeg husker spesiellt opplevelsen nar vi kom ut av en tunnel og ut fra fjellet. Mount Fuji apenbarte seg i all sin prakt, med nysno og ett fantastisk lys. Denne opplevelsen ble delt med Royksopp "in space" og det skapte en nydelig opplevelse.

Jeg har som tidligere skrevet alltid vaert en indianer:-) Jeg snakket med en venn i forrige uke som ogsa er indianer, vi har mange bra samtaler. Vi kan ga ganske sa dypt ned i hullet a se etter svar, for vi gar opp igjen og ler av at det hele kun er en illusjon uansett. En vibrerende tilvaerelse som bunner i en ubetinget kjaerlighet, en bevissthet. Vi lever i en tid der enhet og en global kjaerlighet kan virke som en utfordring. Hvis vi kan ta en liten pause fra var "viktige" hverdag og tenke pa hvordan vi lever og behandler bade oss selv og andre, sa tror jeg det er ett stort skritt mot fred pa jorden. Jimi Hendrix sa;

When the power of love overcomes the love of power, the world will know peace.

Jeg foler den sitter sa ei kula! Sa kan man jo si; det er jo veldig logisk da!  Ja, det er veldig logisk, men lever vi etter det? Jeg sar et fro for fred og sier at jeg elsker dere alle. Vi er en familie, en samlet bevissthet med unike grener. La oss finne tilbake til var opprinnelige, ubetinget kjaerlighet til alt som er, i en forstaelsen at vi ER alt som er. Vi er fjellene vi ser, vi er snoen som daler, vi er gresset vi gar pa og luften vi puster, vi er bare 1:-)

H 

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende